HENRY BUTLER BIOGRAFI				Utskriftsvennlig versjon
Fire ganger W.C. Handy “Best Blues Instrumentalist - Piano” vinner, Henry Butler kjenner ingen begrensninger, selv om han har vært blind siden fødselen. Butler er i tillegg fotograf i verdensklasse med utstillinger over hele USA. Butler har vært musiker siden han var 6 år og kjenner alle stilarter. Ved å kombinere percussive jazz piano i kategorien McCoy Tyner og New Orleans stil i kategorien Professor Longhair er Butler i ferd med å etablere et helt eget, kraftfullt sound med en rik blanding av jazz, Caribbean, klassisk, pop, blues og R&B.
	Den kjente New Orleans pianisten – Dr. John sier om Henry Butler: "He is the pride of New Orleans and a visionistical down-home cat and a hellified piano plunker to boot... He plays the piano like Art Tatum, but when he starts singing he sounds like Paul Robeson." Henry’s tidligste album var jazz trio opptak med fremragende instrumentalister som Charlie Haden og Billy Higgins på “Fivin’ Around” fra 1986, Ron Carter og Jack DeJohnette, på “The Village” to år senere. Etter dette har Butler gradvis og I økende grad konvertert til New Orleans-musikk og ”the blues”. Hans 1990-album, “Orleans Inspiration”, som ble spilt inn med Leo Nocentelli fra “The Meters” ble fulgt opp av “Blues And More” i 1992. Selvom han for en stakket stund returnerte til jazz med albumet “For All Seasons” i 1996, har Henry holdt seg innen blues-genren siden utgivelsen av “Blues After Sunset” i 1998.
Etter samarbeidet med Corey Harris på duo-albumet, “Vu-du Menz” i 2000, turnerte Butler de tre årene med den Delta blues-influerte gitaristen/ vokalisten. Hans fasinasjon av bluesen har etter dette fortsatt å prege hans solo-karriere. Etter å ha sluppet det tvers gjennom elektriske blues-rock, albumet, “The Game Has Just Begun”, i 2002 på den New Orleans baserte label Basin Street Records, tar Butler tingene enda dypere på sin siste utgivelse - “Homeland” – utgitt på samme selskap i April 2004. “This album is a real turning point,” sa Butler. “It was the first time that I’ve brought a blues and R&B band into the studio with me. On this record, I’m feeling closer to my roots.” Denne CD er med I siste kvalifiseringsrunde for årets Grammy nominasjon for “Best Contemporary Blues Album”.